Styrers blogg

PåvirkningPersonalet

Posted by Bjarte Aarland 27 Jan, 2012 13:47:37

For hva som nå fortoner seg som mange uker siden (det er jo egentlig ikke det) deltok hele verden i hyllesten av de nye nobelprisvinnerne. Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman - tre i utgangspunktet helt vanlige mennesker som hadde gjort ekstraordinære handlinger og dermed påvirket en hel verden. Det var umulig å ikke la seg imponere over historiene som ble fortalt og vitnesbyrdene som ble delt. Jeg var nok ikke alene om å se på Fredspriskonserten en desemberkveld i fjor. Og jeg var nok heller ikke alene om å la meg bergta. Men dagen etter, mandag morgen, var det tilbake til hverdagen. Og spørsmålet måtte unektelig reises: hva med meg?

Ja hva med meg? Det er lite sannsynlig at jeg vil delta i demonstrasjoner eller sit-ins på Festplassen. Rett og slett fordi det er lite sannsynlig at noen vil finne behov for å organisere en slik massemønstring i Bergen. Det er lite sannsynlig at jeg vil bli arrestert for mine politiske synspunkt, rett og slett fordi det aller meste er lov å si og å mene i dagens postmoderne Norge. Jeg tok meg i å tenke et øyeblikk at det rett og slett var litt urettferdig at ikke jeg ble gitt en slik anledning til å skinne Philip Yancey har i en av sine bøker fremsatt tanken om at alle mennesker er gitt påvirkningskraft. Og så er det opp til den enkelte å bruke denne kraften konstruktivt eller destruktivt. Han trekker selv frem Mor Teresa som eksempel på en person som brukte sine evner til det gode. Betyr det at vi alle bli som Mor Teresa? Slett ikke. Men det betyr at vi alle daglig blir stilt overfor store og små valg.

Med det bakteppet er det ekstra gledelig for meg når jeg får positive tilbakemeldinger fra beboere eller pårørende. Og det får jeg vitterlig. Ord som trygghet, tilstedeværelse og god oppfølging brukes hyppig. Det vitner om en gjeng fine mennesker som hver dag er på jobb for å gjøre en god innsats.

AnerkjennelsePersonalet

Posted by Bjarte Aarland 30 Nov, 2011 22:25:42

Hva er anerkjennelse? Og hvordan i all videste verden gir man noen anerkjennelse? Her kunne det fulgt en 12 siders avhandling om filosofiske, psykologiske og sosiale tema. Men for en gangs skyld skal jeg fatte meg i korthet.

For meg er anerkjennelse å gi en klapp på skulderen. Å vise oppmerksomhet. Å synliggjøre overfor en person at jeg setter pris på det du gjør. Betyr det at jeg går rundt og klapper folk på skuldrene? Nei, det gjør jeg ikke. (Kanskje jeg skulle gjort det mer?) Men jeg ønsker å vise takknemlighet på en håndfast måte. Belønning? Ja, du kan vel kanskje kalle det det. Men jeg vil heller kalle det en takk for god innsats.

Derfor var det en stor glede for meg å kunne ta alle i personalgruppen som kunne og som ville med ut på julebord. Det vil selvsagt være vanskelig å se den enkelte i mengden (selv om det tross alt var julebord og noen dermed stakk seg så til de grader ut) men jeg håper alle fikk oppleve at de fikk betalt tilbake i hvert fall en liten del av alt de har gitt i løpet av året som har gått.

Stolthet (og noen fordommer)Personalet

Posted by Bjarte Aarland 22 Nov, 2011 21:24:40

I dag har jeg lagt et bilde ut på nettsiden som virkelig gjør meg stolt. (Bildet, ikke nettsiden som sådan.) Og det er ikke så mye bildet, heller. Men bildets motiv er det som gjør meg stolt. Og ikke så rent lite, heller.

Hva er det så med dette bildet? Jo, det viser et fruktfat. Fruktfat??? Hva i all videste verden er så spesielt med et fruktfat? Det er ikke så mye fruktfatet, men det som faktisk ligger bak. En tanke. En holdning. Stolthet.

Fruktfatet har et tydelig fingeravtrykk. Og fingeravtrykket sier en god del om personen bak; tanke for de som blir fatet servert, holdningen overfor de samme menneskene og stolthet over jobben man gjør blir tilkjennegitt.

Og derfor er jeg stolt. Fordi jeg får jobbe med mennesker som faktisk bryr seg om dem vi er satt til å hjelpe.

Hva med fordommene, da?

Jeg har vært på kurs i dag. et kurs med deltakere innen mange vidt forskjellige virksomheter. Og da må jeg bare innrømme at egne fordommer overfor en mengde yrkesgrupper ble satt ettertrykkelig til veggs.

Og skal jeg være ærlig, så var det faktisk fullt fortjent!

Regndråper i juliSmåglimt

Posted by Bjarte Aarland 18 Jul, 2011 14:42:10

Etter en pause som ikke bare har vært lang, men også lenger enn lang, er jeg nå tilbake med et nytt innlegg. Hvis du regelmessig har sjekket denne bloggen, bare for å finne ut at det ikke har vært lagt ut et nytt innlegg i dag heller, for så å bli så frustrert at du ikke leser bloggen lenger, skjønner jeg deg godt. Men her er det – et nytt innlegg, altså.

Jeg har sett det mange ganger – både som styrer, i arbeidslivet ellers og i livet generelt – mange ting har en tendens til å gjenta seg selv. Den bergenske sommeren, uansett form og innhold, vil alltid bli bredt omtalt. Bybanetraseene vil bli diskutert lenge etter at skinnene er på plass. Og politikerløftene i valgår skyter oftere knopp enn en løvetann. Denne nesten fascinerende regelmessigheten kan, ikke minst nå midtsommers, få oss til å gli inn i en forutsigbarhetens døs. Men av og til skjer det noe som rykker oss ut av døsen.

Slike hendelser vil alltid medføre en del virak. Men på samme måte som en regnskyll i juli, kan de også virke skjerpende og forfriskende. Nå skal det også sies at regnskyllene har kommet mer enn hyppig nok denne julimåneden og således medført mer frustrasjon enn forfriskning. Men tross alt; det er bedre med en og annen enn ingen i det hele tatt.

Andre siden av sakenSmåglimt

Posted by Bjarte Aarland 16 May, 2011 10:46:52

De siste dagene har jeg tilbragt mye tid på sofaen. Jeg har sett at løvetann har gjort helleplassen til en blomstereng, jeg har sett at hagemøblene sårt trenger olje. Like fullt har jeg valgt å tilbringe mye tid på sofaen. Drømmesituasjon, sier du? Ja, det kunne det fort vært, hvis en hadde sett bort fra én, liten detalj: jeg var syk. Og vips, så endrer bildet seg ganske så radikalt, i hvert fall for oss menn. Nå var jeg på ingen måte alvorlig syk. Syk nok til å ignorere ropet fra løvetannen, men ikke syk nok til ikke å reflektere litt.

Jeg har veldig tro på at alle mennesker har godt av å bli aktivisert. Og som sykepleier har jeg faglig dekning for å «dra» en person som er forkjølet opp av sengen, slik at det ikke skal utvikle seg til lungebetennelse. Alt dette har jeg duvende i bakhodet, og den faglige forankringen vil fortsatt ligge der. Men kanskje har jeg, etter selv å ha vært syk, litt mer forståelse for hva det vil si å være litt trett og slapp.

Stadig nye opplevelserSmåglimt

Posted by Bjarte Aarland 11 May, 2011 13:32:06

Når man arbeider i helsevesenet, blir man fort vant til at folk har meninger om mangt og mye. Slik er det, og slik bør det selvsagt være, spør du meg. Og etter å ha jobbet i bransjen en stund, tenker man gjerne at man har hørt det meste bli sagt før. Da er det forfriskende å av og til bli tatt litt på sengen. Akkurat slik som jeg ble i dag (ikke bokstavelig talt, altså).

Jeg har hørt mange mennesker tale varmt om respekt og tillit. Men jeg må få lov til å si at når de, som de gjorde under andakten i dag, kommer fra August Rathkes munn, bærer de med seg en ekstra autoritet. Tusen takk til August for en flott andakt!

Fest og gledeSmåglimt

Posted by Bjarte Aarland 09 May, 2011 09:55:40

På fredag var vi (store deler av personalgruppen + styreleder) på Bryggeloftet og spiste og koste oss.

Matgildet var en markering av Ingrids, Mortens og Gunels avskjed med Nykirkehjemmet. Nå er det ikke slik at vi feiret at de skulle slutte, men alle er vel glad i en fin markering, ikke sant? Og uansett; Ingrid kommer sikkert til å komme innom dann og vann. Ingen er i tvil om at Morten vil vise sitt blide åsyn igjen her på huset, og kanskje vi til og med klarer å lokke Gunel til å komme innom for å rotfylle en jeksel eller to. Lykke til videre, alle tre!

VoksenSmåglimt

Posted by Bjarte Aarland 06 May, 2011 12:05:26

Nå har det gått en uke siden mor Morten forlot redet og jeg har vært overlatt til meg selv. Forresten, det er en sannhet med ganske så visse modifikasjoner.

For det første: Morten har jo vært innom opptil flere ganger i løpet av uken, nå senest i dag med en flott fotoutstilling fra jubileumsfesten. Og for det andre: Jeg har jo aldeles ikke vært overlatt til meg selv - det er utrolig mange flotte mennesker på dette huset.

Hvordan har så uken artet seg? Jo, det er ganske mange ting man får oppleve i denne rollen her. Jeg har snakket med en «Norske talenter»-deltaker som ville ha en intimkonsert her på huset. Jeg har lett etter vannkanne til blomster og jeg har skrevet blogginnlegg.

Men det er jo klart, som voksen hjemme (min kone vil muligens bestride det) er det jo nesten ikke grenser for hva man dumper borti. Og etter hvert som som jeg vokser på jobb, vil jo ansvaret komme. Så får vi håpe det kommer flere B-kjendiser i fremtiden :-)