Styrers blogg

Styrers blogg

Om bloggen

Her vil det komme små glimt fra Nykirkehjemmets hverdag, sett gjennom styrers av og til vidåpne, av og til lukkede, av og til mysende, av og til himlende øyne.

Påvirkning

PersonaletPosted by Bjarte Aarland 27 Jan, 2012 13:47:37

For hva som nå fortoner seg som mange uker siden (det er jo egentlig ikke det) deltok hele verden i hyllesten av de nye nobelprisvinnerne. Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman - tre i utgangspunktet helt vanlige mennesker som hadde gjort ekstraordinære handlinger og dermed påvirket en hel verden. Det var umulig å ikke la seg imponere over historiene som ble fortalt og vitnesbyrdene som ble delt. Jeg var nok ikke alene om å se på Fredspriskonserten en desemberkveld i fjor. Og jeg var nok heller ikke alene om å la meg bergta. Men dagen etter, mandag morgen, var det tilbake til hverdagen. Og spørsmålet måtte unektelig reises: hva med meg?

Ja hva med meg? Det er lite sannsynlig at jeg vil delta i demonstrasjoner eller sit-ins på Festplassen. Rett og slett fordi det er lite sannsynlig at noen vil finne behov for å organisere en slik massemønstring i Bergen. Det er lite sannsynlig at jeg vil bli arrestert for mine politiske synspunkt, rett og slett fordi det aller meste er lov å si og å mene i dagens postmoderne Norge. Jeg tok meg i å tenke et øyeblikk at det rett og slett var litt urettferdig at ikke jeg ble gitt en slik anledning til å skinne Philip Yancey har i en av sine bøker fremsatt tanken om at alle mennesker er gitt påvirkningskraft. Og så er det opp til den enkelte å bruke denne kraften konstruktivt eller destruktivt. Han trekker selv frem Mor Teresa som eksempel på en person som brukte sine evner til det gode. Betyr det at vi alle bli som Mor Teresa? Slett ikke. Men det betyr at vi alle daglig blir stilt overfor store og små valg.

Med det bakteppet er det ekstra gledelig for meg når jeg får positive tilbakemeldinger fra beboere eller pårørende. Og det får jeg vitterlig. Ord som trygghet, tilstedeværelse og god oppfølging brukes hyppig. Det vitner om en gjeng fine mennesker som hver dag er på jobb for å gjøre en god innsats.

  • Comments(2)//styrersblogg.nykirkehjemmet.no/#post9

Anerkjennelse

PersonaletPosted by Bjarte Aarland 30 Nov, 2011 22:25:42

Hva er anerkjennelse? Og hvordan i all videste verden gir man noen anerkjennelse? Her kunne det fulgt en 12 siders avhandling om filosofiske, psykologiske og sosiale tema. Men for en gangs skyld skal jeg fatte meg i korthet.

For meg er anerkjennelse å gi en klapp på skulderen. Å vise oppmerksomhet. Å synliggjøre overfor en person at jeg setter pris på det du gjør. Betyr det at jeg går rundt og klapper folk på skuldrene? Nei, det gjør jeg ikke. (Kanskje jeg skulle gjort det mer?) Men jeg ønsker å vise takknemlighet på en håndfast måte. Belønning? Ja, du kan vel kanskje kalle det det. Men jeg vil heller kalle det en takk for god innsats.

Derfor var det en stor glede for meg å kunne ta alle i personalgruppen som kunne og som ville med ut på julebord. Det vil selvsagt være vanskelig å se den enkelte i mengden (selv om det tross alt var julebord og noen dermed stakk seg så til de grader ut) men jeg håper alle fikk oppleve at de fikk betalt tilbake i hvert fall en liten del av alt de har gitt i løpet av året som har gått.

  • Comments(0)//styrersblogg.nykirkehjemmet.no/#post8

Stolthet (og noen fordommer)

PersonaletPosted by Bjarte Aarland 22 Nov, 2011 21:24:40

I dag har jeg lagt et bilde ut på nettsiden som virkelig gjør meg stolt. (Bildet, ikke nettsiden som sådan.) Og det er ikke så mye bildet, heller. Men bildets motiv er det som gjør meg stolt. Og ikke så rent lite, heller.

Hva er det så med dette bildet? Jo, det viser et fruktfat. Fruktfat??? Hva i all videste verden er så spesielt med et fruktfat? Det er ikke så mye fruktfatet, men det som faktisk ligger bak. En tanke. En holdning. Stolthet.

Fruktfatet har et tydelig fingeravtrykk. Og fingeravtrykket sier en god del om personen bak; tanke for de som blir fatet servert, holdningen overfor de samme menneskene og stolthet over jobben man gjør blir tilkjennegitt.

Og derfor er jeg stolt. Fordi jeg får jobbe med mennesker som faktisk bryr seg om dem vi er satt til å hjelpe.

Hva med fordommene, da?

Jeg har vært på kurs i dag. et kurs med deltakere innen mange vidt forskjellige virksomheter. Og da må jeg bare innrømme at egne fordommer overfor en mengde yrkesgrupper ble satt ettertrykkelig til veggs.

Og skal jeg være ærlig, så var det faktisk fullt fortjent!

  • Comments(0)//styrersblogg.nykirkehjemmet.no/#post7